I presidentvalgets første runde fikk ekstreme partier på høyre- og venstresiden 56 prosent av stemmene. Landets sittende president, den moderate Emmanuel Macron, fikk støtte fra bare 28 prosent av velgerne.
Franskmenn forlater styringspartiene og går til de ekstreme. Hva er det som skjer i Europas politiske supermakt?
Noe er råttent i staten Frankrike
Verdens mest besøkte land kan skilte med høyhastighetstog, høy produktivitet og ingeniører av ypperste klasse. Samtidig er økonomien god.
I årene etter 2018 har bruttonasjonalproduktet i Frankrike vokst dobbelt så mye som i nabolandet Tyskland, og betydelig mer enn i land som Storbritannia, Italia og Spania.
Samtidig er det åpenbart at Frankrike sliter. Et klart flertall av franskmenn mener at landets politikere er korrupte. På spørsmålet om man tror at egen familie vil ha bedre økonomi om fem år, svarer kun tolv prosent av franskmenn ja. Bare Japan ligger lavere.
Protester
Lave forventninger til bedring trekker millioner ut i gatene i protest. Ikke før protestene med de gule vestene var over, overtok nye protester. Denne gangen mot en pensjonsreform de færreste ønsket.
Få måneder etter trakk rasende ungdommer ut i gatene etter at politiet drepte 17 år gamle Nahel i Nanterre, en forstad til Paris.
Misnøye og demonstrasjoner utarter ofte til å bli gatekamper, med brennende biler og med brosteiner og molotovcocktailer som kastes mot politi eller politiske motstandere.
Dette har mange fått med seg, og media formidler sterke bilder av høylytte franskmenn og vold i gatene. At franskmenn forlater styringspartiene til fordel for de ekstreme, er ikke like kjent.
Franskmenn forlater styringspartiene og går til de ekstreme
Da første valgomgang i presidentvalget i Frankrike ble holdt 10. april 2022, fikk ingen av kandidatene mer enn halvparten av stemmene. Det ble derfor holdt en andre valgomgang 24. april 2022.
I andre valgomgang deltok bare de to kandidatene som fikk flest stemmer i første valgomgang, Emmanuel Macron og Marine Le Pen. Macron vant valget med 58,5 prosent av stemmene.
Så riktignok vant den moderate kandidaten valget i 2022. Men det skal ikke mye graving i tallene til for å forstå at Macrons seier på ingen måte klarer å dekke over splittelsen i dagens Frankrike.
Første valgomgang i presidentvalget i 2022 viste at franskmenn flest ikke sto bak sittende president Macron. Folk flest ga sin stemme til en håndfull kandidater fra ekstreme, radikale eller populistiske partier.
Til sammen fikk disse ekstreme partiene 56 prosent av stemmene. Et klart flertall av franskmenn stemte med andre ord på partier godt plassert på ytterfløyene i politikken.
Frankrike polariseres
Frankrike har gjennomgått store endringer i løpet av de siste tiårene. Landet som en gang var en nasjon med en felles kultur og identitet, er nå blitt et lappeteppe av øyer som ikke kjenner eller bryr seg om hverandre.
En gang i tiden gikk skillelinjen mellom det tradisjonell katolske og kommunistene.
Skillelinjen som gjorde seg gjeldende på 1900-tallet, har forsvunnet i takt med sekularisering, innvandring, globalisering og individualisering.
Nye trender har ført til en oppløsning av det nasjonale fellesskapet og en oppblomstring av nye identiteter og tilhørigheter basert på religion, etnisitet, region, klasse, livsstil eller politisk orientering.
Hva betyr det at stadig flere franskmenn lever parallelle liv?
Faglitteraturen peker på at lite samhandling skaper ulike normer og verdier. Det betyr at ulike grupper har ulikt syn på hva som er passende adferd. Det igjen betyr at samarbeid og tillit faller.
Når tilliten til andre grupper faller, trekker folk seg tilbake til egen gruppe. Folk trives som kjent best med mennesker de har mye til felles med.
Et av de tydeligste tegnene på at Frankrike har utfordringer, finner man i Edelmans årlige tillitsbarometer.
På spørsmålet om franskmenn føler at landet er mer splittet enn tidligere, svarer 70 prosent bekreftende. Her befinner Frankrike seg helt i verdenstoppen.
Er franskmenn ekstremister?
Da France24 våren 2023 spurte franskmenn om hvem de foretrakk av den nåværende presidenten, Emmanuel Macron, og lederen av ytre-høyrepartiet Nasjonal Samling, Marine Le Pen, viste målingen et klart flertall for Le Pen.
Var det fransk presidentvalg i dag, ville Le Pen få 55 prosent av stemmene, mot 45 til Macron. Målingen viste at Macron ville miste mange av sine eksisterende stemmer.
Viktigere: han ville ikke få den samme støtten fra de på venstresiden som stemte mot Le Pen ved forrige valg.
Betyr det at franskmenn plutselig er blitt hele og halve fascister?
Nei. En viktig grunn til at flere franskmenn beveger seg mot ytre høyre er fordi de har fått nok.
Dagens franskmenn er usikre på landets og egen fremtid. De har ingen tiltro til at egen regjering vil gjøre livene deres bedre.
Vi snakker om vanlige mennesker som har mistet troen på at de styrende i Paris har kontroll.
Tilliten franskmenn har til egne ledere er i fritt fall. Det er derfor stadig flere vanlige franskmenn forlater styringspartiene og går til de ekstreme.
Og sakte, men sikkert smuldrer samfunnslimet opp.
Ny bok beskriver vanlige folks hverdag
I boken Det polariserte Frankrike kommer vanlige franskmenn til orde, med sine beretninger, meninger, håp, sorg og bekymringer. Forfatteren har intervjuet mennesker fra ulike miljø om hvordan de opplever dagens Frankrike.
Han har blant annet snakket med ungdommer i forstedene uten håp om en bedre fremtid, en alenemor som føler seg glemt av samfunnet, en småbarnsmor som ønsker reformer og en gründer som mener ting aldri har vært bedre.
Du vil også treffe en nasjonalist og stor beundrer av Marine Le Pen som frykter at Frankrike er på vei mot å bli et nytt Libanon, samt et par som frykter fremtiden så mye at de ikke tør å sette barn til verden.
Her er et sitat fra boken, der Mehdi Haddad fra en sliten forstad utenfor Paris forteller hvorfor han synes det er meningsløst å stemme ved valg:
Egentlig er jeg ganske pessimistisk på vegne av Frankrike. Noen vil klare seg bra, men mange vil slite fremover. Det er ikke et «vi» i dette landet. Alle krangler og setter grupper opp mot hverandre. Og når vi stemmer på noen som lover forandring, så skjer det ingenting. Det er derfor jeg ikke gidder å delta i valg.
Hvem passer boken for?
Boken er et funn for alle som er samfunnsinteresserte, og boken gir leseren mer kunnskap om menneskene som bor i Europas politiske supermakt.
I forfatterens reise på kryss og tvers av Frankrike forsøker han å finne hva som er de største skillelinjene mellom franskmenn i dag. Hvorfor mener noen at landet rakner i sømmene, mens andre sier at Frankrike aldri har vært bedre?
Det polariserte Frankrike er en viktig og tankevekkende bok som utfordrer våre forestillinger om Frankrike og Europa.
Boken er også relevant for andre land som opplever lignende fenomener av sosial og politisk fragmentering.
Boken er tilgjengelig fra desember 2023.
