Rentene stiger til nye rekorder som følge av vareknapphet og økt økonomisk aktivitet i verden. I Norge varsles det om flere renteøkning for å kjøle ned forventet prisvekst. På lang sikt er det likevel grunn til å tro at rentene vil holde seg lave i overskuelig fremtid. Fem megatrender vil bidra sterkt til lave renter på sikt.
Med gjeldsfinansierte stimulipakker forsøkte myndigheter å blåse liv i økonomien som følge av pandemien. Da pandemien var over startet en forbruksfest. Samtidig som forbruket vokste, slet tilbudssiden. Knapphet på arbeidskraft, stadige nedstengninger i Kina og krig i Ukraina, og vipps, steg prisene til nye rekorder. Sentralbankene svarte med økte renter for å dempe en overopphetet økonomi.
På lengre sikt er bildet et annet: rentene vil holde seg lave. Fem megatrender vil bidra til lave renter på sikt:
1. Eldrebølgen.
Det finnes knapt et land i verden som har spart opp for fremtidens pensjonister. Dette gjelder særlig Asia, der veksten i eldre blir enorm. I Norge og Europa blir en stadig større del av befolkningen eldre. Pensjonsordningene ventes å bli dårligere, og det ser de som er i jobb i dag. En stadig eldre befolkning vil spare mer og låne mindre. Mer sparing gir overskudd av kapital. Det vil gir lave renter. Lave renter vil forsterke sparingen ytterligere. Når renten er lav, må det spares enda mer. Lave renter betyr lavere avkastning på sparingen. Ergo må en enda større andelen av inntekten spares.
2. Færre arbeidstakere.
Det fødes for få barn i verden. Den utviklingen skjer stort sett over hele verden (Afrika er unntaket). På sikt vil det bli færre yrkesaktive. I land som Japan, Italia og Korea har antall arbeidstakere falt lenge. Fremover vil det samme vil snart skje i mange flere land. De lave fødselsratene bidrar til at andelen eldre øker. Samtidig vil det bli færre arbeidstakere i framtiden, noe som vil gå ut over produksjon av varer og tjenester og vekst. Dette er i sterk kontrast til 60- og 70-tallet, der de store barnekullene fra etterkrigstiden gikk ut i arbeidslivet og produserte varer og tjenester samtidig som de var forbrukere.
3. Teknologibølgen.
Ny teknologi vil skape billigere varer. Går prisen på olje opp, vil ny teknologi kjøre prisen ned igjen. Vi ser dette med skiferolje. Ny teknologi fant olje der det før ikke var mulig. Tilbudet økte, og prisene falt. Det skjer mye innenfor syntetisk materialer, og det vil bidra til lave priser på råvarer. Robotisering, 3D printing og kunstig intelligens vil gjøre produksjonen billigere – og med langt færre hender. Digitaliseringen legger også en demper på forbruket. Tenk på musikk og underholdning som et eksempel. For 20 år siden kjøpte vi CDer og DVDer. I dag bruker vi Spotify og Netflix, tjenester som gir et langt bedre tilbud til en langt lavere pris.
4. Globalisering.
Verden er global og varer og tjenester blir flyttet til lavkostland der produksjonen blir billigst (Først Kina, så Vietnam, Kambodsja, etc.). Alt som kan digitaliseres vil på sikt bli globalisert, som regnskapstjenster. Billige varer er en bidragsyter til lav inflasjon.
5. Den grønne bølgen.
Konsepter som sirkulærøkonomi blir viktigere. Med økt forbruk på produkters levetid kan vi forvente at forbruket særlig i vestlige land bli lavere. Det snakkes om peak stuff og flyskam. Holdningen om at mer er bedre, er i endring – særlig hos de yngre. Mer miljøbevisste forbrukere gir lavere forbruk – og bidra til lav inflasjon.
Lyst til å lære mer om hvordan rentenivå påvirker prisen på aksjer? Denne podcasten fra Dagens Næringsliv handler om nettopp dette. Anbefales!