Tog er utdatert

Satse på tog? Megatrendene sier vei, ikke bane.

I Norge er begeistring for tog stor hos politikerne. I valgkampen frem mot høsten vil du garantert høre fagre løfter om hvor mye jernbane som skal bygges. Dobbeltspor over hele Østlandet. Forlengelse av Nord-Norgebanen. Hurtigtog mellom Oslo og Bergen. «Fordi vi ikke har noe valg,» sier togentusiastene. Tull, sier megatrendene. Ny teknologi vil gjøre massiv satsing på tog like utdatert (og ulønnsom) som Göta kanal ble i sin tid. Fremtiden er nemlig vei, ikke bane.

Det har i en årrekke vært et politisk mål å satse på jernbane. Investeringene til tog har eksplodert. Veksten mellom 2011 og 2020 var på hele 133 prosent.

Alt tyder på at satsingen på tog vil fortsette. I statsbudsjettet for 2021 er jernbanebudsjettet på rekordhøye 32 milliarder kroner, en økning på 20 prosent i forhold til året før.

For togentusiastene er den satsingen som Norge har gjort på tog fortsatt ikke stor nok. For å «redde miljøet» må trafikk flyttes fra vei til bane. På Østlandet må det bygges dobbeltspor. Nord-Norgebanen må forlenges. Estimatene for disse prosjektene er enorme. Bare Nord-Norgebanen kan koste 120 milliarder kroner.

Tross satsingen på tog, er det vei som dominerer. Vei frakter 15 ganger flere mennesker enn tog. Vei frakter ni ganger så mye gods. Likevel brukes det bare 30 prosent mer på vei enn på jernbane. Og mens de togreisende blir subsidiert for å reise, må bilistene betale dyrt i form av avgifter for å kjøre.

Kronargumentet for de som vil satse på jernbane er at tog er miljøvennlig. Tog har aldri vært miljøvennlig. Produksjon av sement og stål, samt borttransportering av fjellmasser som er sprengt ut, fører til enorme CO2-utslipp. De som ønsker mer tog ser på trafikkens utslipp alene, men de glemmer byggefasen.

De som ser ti år frem i tid innser at tog er klar for historiens skraphaug. Ny teknologi gjør bilen til et mye mer miljøvennlig transportmiddel enn tog. Å satse på vei er også vesentlig billigere.

Megatrendene sier vei, ikke bane

Det skjer mye på teknologisiden som tilsier at bil er fremtiden. Disse langsiktige megatrendene er uunngåelige, og de vil følge oss i mange tiår fremover. De samme trendene fører til at satsingen på tog blir feil bruk av penger. Norge bør derfor ikke lenger forsøke å flytte passasjerer og gods over fra bil til tog.

Løsningen er å tilpasse infrastrukturen til fremtidens teknologi. Ny teknologi vil gjøre fremtidens biler annerledes. Bilene vil bli grønne og de vil bli smarte.

Fire megatrender tilsier at Norge bør skrote togsatsingen til fordel for bil:

  1. Miljøvennlige biler. Når biler, busser og lastebiler går på miljøvennlig elektrisitet, faller miljøargumentet mot bilen bort. Allerede for ti år siden ble det bevist at hybridbuss og elbil bruker mindre energi per passasjerkilometer enn tog.
  2. Selvkjørende biler. Biler som kjører av seg selv vil være tilkoblet med andre biler. Det betyr at trafikken vil gli jevnere. Flere biler vil få plass i bredden og avstanden til bilen foran deg blir kortere. Luftmotstanden blir mindre og det reduserer energiforbruket betydelig. Hastigheten kan øke. Det betyr flere passasjerer på veien og mindre kø. Samlede kostnader per kilometer kjørt vil gå ned.
  3. Selvkjørende lastebiler. Utviklingen skjer fort, og ny teknologi som 5G og tingenes internett vil åpne for store endringer. Det vil ikke ta mange år før lastebiler vil frakte varer fra dør til dør – uten bruk av sjåfører. T-pod, Einrides selvkjørende, elektriske lastebil, ble tatt i bruk av DB Schenker i Jönköping i 2019. Testresultatene er lovende. Kostandene ved varetransport vil falle i og med at sjåfører ikke trengs lenger. Én operatør kan kontrollere en hel flåte av selvkjørende kjøretøy, og fjernstyre disse ved behov.
  4. Smartere biler som deles. Ingen vil gidde å eie biler i fremtiden. I stedet vil man bestille biler ved behov. Smarte biler vil hente deg og bringe deg til du skal, for deretter å fortsette til andre. Biler som står ubrukte i 23 av 24 timer og opptar parkeringsplasser vil forsvinne til fordel for miljøvennlige bildelingsløsninger.

Jernbanen er vår tids Göta kanal

Dagens hallelujastemning rundt tog minner om situasjonen i Sverige tidlig på 1800-tallet. Svenske myndigheter så sitt snitt til å slippe unna Øresundtollen ved å bygge en kanal gjennom Sverige. Det var lite veinett på den tiden, og transport på kjøl var det eneste alternative for frakt av større volum. Göta kanal ble Sveriges største byggeprosjekt gjennom tidene. I årene 1809 til 1832 gravde 60,000 soldater ut 300,000 kubikkmeter masse for å skape den tre meter dype og syv meter brede kanalen.

Når kanalen var ferdig, var den allerede utkonkurrert av en ny oppfinnelse: jernbanen. Tog gikk raskere og billigere. Kanalen fikk aldri noen stor økonomisk betydning. Göta kanal ble utkonkurrert fortere enn kanalentusiastene rakk å si teknologiendring.

Ny teknologi vil forandre måten vil transporterer oss på mer i de neste tjue årene enn i de siste hundre. Ny teknologi fjerner også de tradisjonelle argumentene mot bilen. Tog på sin side er i ferde med å ende opp som Göta kanal: utdatert av nyutvikling. Tog krever mye infrastruktur og investeringer, og skinner gir ingen fleksibilitet.

For politikere som planlegger fremtidens transportsystemer er det viktig å innse at veien har mer fremtid foran seg enn jernbane.

 

Ønsker du å lære mer om selvkjørende og elektriske biler? Boken Start med megatrender gir deg en beskrivelse av disse og over 30 andre megatrender som endrer verden.

Rull til toppen